Noen emner krever egentlig veldig stor plass og en ekkel stor porsjon tid for å kunne skrives om skikkelig. Jeg skal dog prøve å fatte meg i relativ korthet her.

Bloggen Glabladet snakker flittig om The Secret gjennom mange poster. Tankegangen bak The Secret går kort sagt ut på at man tiltrekker seg det man tenker.

Jeg ser at Sindre, som står bak Glabladet, også ganske så frimodig påstår at religion er uvitenskapelig, mens The Secret støttes av vitenskap. I kommentarfeltet til Virrvarrs skeptiske innlegg mot det han prediker, skriver han nemlig: 

 “I motsetning til religion, som forventer oss å tro på ting og fenomener som ikke kan bevises, er LoA en tankegang som beskriver/begrunner hvordan mange faktisk føler de har opplevd sitt eget liv hele livet.”

Dette er banalt. Jeg kunne like godt skrevet:

“i motsetning til LoA, som ofte gir en illusjon av at det vi vil ha, er det vi får ,og som manges virkelighet ofte motbeviser, kan religion tolkes på en slik måte at den beskriver menneskers faktiske erfaringer i livet.”

Ja, hvorfor har man teologi/troslære mon tro? Er det bare på gøy? 

Selvsagt er det en del grunnleggende ting i en religion som ikke kan bevises, men den kan  tolkes, til motsetning fra The Secret. Og en sunn tolkning av en religion kan føre til et sunt liv i praksis for et menneske.

La det først være sagt: Selve utgangspunktet om at mennesket burde fokusere positivt, er en sunn påstand. Det er godt for psyken. Men når man drar den helt ut og sier at mennesket er skyld i sin egen lidelse, fordi det har fokusert på det negative, ja det er det et stort slag under beltestedet på en hel drøss med mennesker. Og dèt - er mild sagt - ikke godt for psyken.

I Glabla-innlegget “en samtale om The law of attraction”, tar jeg opp nettopp dette i kommentarfeltet. Mange mennesker sliter med dårlig samvittighet og psykiske problemer pga de vrangforestillingene de får med en slik “positiv” tankegang. Alle vonde følelser skal helst lukes bort og gjemmes, og går det ikke som man ønsker - nei da har man ikke ønsket det godt nok. Så ender man opp med en kraftig skyldfølelse. Som man skal fortrenge.

Dette problemet går også igjen blant store deler av trosbevegelsen, fordi man her har fått med urovekkende lik tankegang til The Secret.  I mange trosmenigheter, i Kenneth Hagins ånd, skal helse,fremgang og rikdom bes for for den troende. Går ikke dette, er det noe galt med ens tro, skal vi tro fremgangsteologien/herlighetsteologien som står i dyp kontrast til Martin Luthers korsteologi. Noe jeg faktisk ikke har blitt klar over før dette året her.

(En liten presisering bare: De usunne tankestrømmningene kan nok holdes i sjakk av fornuft og mer sunne tolkninger i flere frimenigheter. Det er derfor viktig å ikke hive alle over en kam! Men trosbevegelsens fedre står altså for disse svært utradisjonelle og ubibelske tolkningene som kommer fra, kanskje ikke overraskende, USA )

Slikt blir troslære for de sterke. Det blir sekterisk og elitistisk. Man kan lett bli sett på som en “dårlig kristen” og i verste fall en frafallen. For å forstå mer om hvordan denne positiv bekjennelses-tankegangen har kommet inn i mange kristne kirker, må man sette seg ned, slappe av og lese den store fine boken “Vekkelse eller villfarelse”, som kan leses på nett. 

Sindre fra Glabladet kunne snakket med prestene jeg jobber sammen med. De har hatt mange sjelesorgsamtaler med mennesker som har kommet fra frikirkelige bevegelser der man har snakket om det “positive” prinsippet som gikk så skeis, fordi man tolket det like ekstremt som The Secret gjør. Det blir for endimensjonalt i lengden. Og da er det utrolig ekkelt, når virkeligheten går opp for en..

Rablebloggen har forresten skrevet et utmerket og treffende innlegg om Law of Attraction. Sjekk det ut.

Les også Ida Jacksons aka Virrvarrs viktige innlegg “Tenk positivt - alt er din feil!”

EDIT: “Jeg har sett lyset” på Fullt Hus er et must å lese i denne sammenhengen. Den damen kan få sagt det på en fantastisk ironisk måte!